Skulle vara intressant att inventera självbyggarmarknaden med lite omdömen. Både inom och utom sverige.
Mani 32
Hansson 31
Calypso 102 mfl.
Svante
Bästa snabbseglande självbygget/halvfabrikatet i 30-32 fot?
-
paul-andre
-
Paul-Andre
Hei,
självklart en naturlig fråga ift självbygg. Men nå har jeg valgt å inte snåla på de tingene jeg ser som vesentlige. Så som dekksutrustning og seil. Jeg har valgt å kjøre fullt Harken og tror det blir en basisgarderobe fra UK i Tapedrive. Videre har jeg kjøpt en ST4000 autopilot, ST vinsjer fra Lewmar, men har valgt å satse på en pakke med instrumenter fra Navman (wind 3150, speed, depth, rpt). En del av investeringene venter jeg med, så som trykkvarmvatten, ny kjøleboks (har en kompressordrevet bærbar fra før). Nå har jeg også valgt å la Manivarvet stå for en del av arbeidet som jeg kunne gjort selv, men som jeg heller betaler litt for å få gjort pga tiden. Da havner bygget på drøyt fem hundra stora norske. Til sammenlikning koster en Nova ca 400, en Omega 34 omtrent det samme, kanskje litt mer. Dog finnes det få eldre båter i samme størrelsen som Mani'en, med omtrent samme lystall, men som ikke har lensetakler/barduner.
Et krav med denne båten var at den skulle kunne ensamseglas, og at den var raskere enn Expressen jeg hadde før, også på lettvind. Den skulle også ha ståhøyde, samt skikkelig toa. Når vi i tillegg fikk aksept for å \"modernisere\" designet noe, ser det ut til å bli en bra båt.
självklart en naturlig fråga ift självbygg. Men nå har jeg valgt å inte snåla på de tingene jeg ser som vesentlige. Så som dekksutrustning og seil. Jeg har valgt å kjøre fullt Harken og tror det blir en basisgarderobe fra UK i Tapedrive. Videre har jeg kjøpt en ST4000 autopilot, ST vinsjer fra Lewmar, men har valgt å satse på en pakke med instrumenter fra Navman (wind 3150, speed, depth, rpt). En del av investeringene venter jeg med, så som trykkvarmvatten, ny kjøleboks (har en kompressordrevet bærbar fra før). Nå har jeg også valgt å la Manivarvet stå for en del av arbeidet som jeg kunne gjort selv, men som jeg heller betaler litt for å få gjort pga tiden. Da havner bygget på drøyt fem hundra stora norske. Til sammenlikning koster en Nova ca 400, en Omega 34 omtrent det samme, kanskje litt mer. Dog finnes det få eldre båter i samme størrelsen som Mani'en, med omtrent samme lystall, men som ikke har lensetakler/barduner.
Et krav med denne båten var at den skulle kunne ensamseglas, og at den var raskere enn Expressen jeg hadde før, også på lettvind. Den skulle også ha ståhøyde, samt skikkelig toa. Når vi i tillegg fikk aksept for å \"modernisere\" designet noe, ser det ut til å bli en bra båt.
-
Justdet
Hei Svante,
det var flere vurderinger som førte til beslutet om Mani32.
1a) En viktig forutsetning: Vi ville ha en nyere båt. Max 5-10 år.
1) Jeg var inte bekymret for å gjøre en innsats selv. Da kan jeg bygge inn akkurat de løsningene jeg selv vil (selvsagt innenfor visse begrensninger). Fruen syntes også det virket som et spennende prosjekt. Alltiett'en blir for stor og dyr, Hansson 31 virker litt liten innvendig og Henriks 33 fots IMS er for mye jobb. I tillegg har jeg en kompis som jobber proffesjonelt med snickerier og som har jobbet ved et båtbyggeri, som skal hjelpe til. Derfor virket det fristende å gjøre en innsats selv, og få en ny båt.
2) Jeg ville også ha en rask båt, som skulle ha et brukbart innvendig volum. Ettersom vi stort sett alltid har seglat (Express og aktersnurra) synes vi det er best å segla, selv om det blåser 1-2m/s, og da må båten være rask også i lett vind. Den må også kunne segla fra en Express, selv i lite vind (har alltid gillat følelsen av å segla forbi større båter med Expressen, men ville ikke likt å bli forbiseglat av en Express). Dette, sammen med 1a) utelukker veldig mange båter.
3) Båten skulle være mulig å ensamsegla, dvs ikke barduner. Og ettersom Manien er konstrueret med selftacker og storskotet tilgjengelig for rormann, tror jeg den skal være lett å håndtere ensam. Deplacementet gjør at den ikke blir for svårhåndterat i havn.
4) Cockpiten/sittbrunnen måtte være stor, og laget for segling. Dvs det skulle være mulig å sitte behagelig på sittbrunnskanten og styre. Mange moderne båter savner denne muligheten. Mitt inntrykk er at mange moderne båter har sparat på plassen ute, for å få en større salong. Jeg ville også ha et dekk som det var lett å bevege seg på.
5) Kjølkonstruksjonen skulle være sterk. Før eller senere kommer vi til å gå på noe. Selv om vi ikke har for vane å gjøre det, kommer det til å skje, det er nesten sikkert. Maniens kjøl med en stor flens som er festet i en tjukk fleksibel såle i enkellaminat (à la Dominant og Hansson), virker som en solid konstruksjon. Ballast-procenten er også større enn det man ofte finner i dag, i tillegg til at det meste befinner seg i en bulb. Det gjør båten behagelig stiv å segla.
6) Seilegenskaper. Vi prøveseilte båten utenfor Bjørlanda Kile i 12-14m/s og den oppførte seg bra tross mye vind. Det var riktignok lite sjø, så det fikk vi ikke testet. Med ett rev og lilla focken tok den forbausende bra høyde og vi fikk god fart på slør. 6.5 knop på kryss og 8.5 på slør, med noen gamle slitne segel. Hans og Jonas Granhed gjorde 16 knop under Twostar i sin Manicken, og det var i mye vind og mye sjø der. Så båten er potent, men fungerer troligen også bra i mye sjøgang. Dog er ikke planen å seile til Karibien med denne båten, men snarere turer over Skagerak, langs Västkusten og Norskakusten.
7) Boendet. Vi fikk lov til å overnatte i prøvebåten for å se hvordan det aspektet fungerte. Og innvendig plass var god. Stor toa, stor akterkabin og rymmelig salong. Forpiken er dog litt liten, pga den store sittbrunnen.
8 ) Ekonomi. Skulle vi kjøpt en 80-tallere av samme størrelse, måtte vi betalt omtrent 350-400' NOK. Skulle man oppgradert seil, ny motor, dekksutstyr, ville sluttsummen bli fort bli høyere enn det vi må betale nå (men mindre arbeid). Dog ville båten fortsatt vært en gammel båt. Ved å bygge kan man spre investeringen noe over tid. Erfaringsmessig er det lettere å kjøpe nye ting til en eksisterende båt, enn å skulle spara alt til en fremtidig båt. Og spesielt siden man jo har en båt fra før (man kan ikke være skuteløs i lengre tid, det er ikke bra for helsen
)
En nyere båt med omtrent samme egenskaper ville koste mye mye mer. F.ex koster en brukt X332 det dubbelte. Da får man en marginalt raskere båt som nok er bedre på flere sett, men det får man også betale for.
9) Design. Exteriørmessig har Manien kanskje vært litt gammeldags. Da tenker jeg spesielt på den røde utgaven, med mye striper. Nå har jeg ritat en skiss på ny stripe i samarbeid med konstruktøren, og med en ny gelcoatfarge blir det spennende å se hvordan den vil se ut. Forhåpentligvis blir inntrykket mer moderne. For selve konstruksjonen er ikke gammeldags, og skiller seg klart fra eldre IOR-inspirerte båter, med rakare stäv og større bredde akter.
Dette ble mye, men det er mange flere betraktninger som ligger bak. Hadde jeg hatt mange ganger flere pengar, hadde det nok ikke blitt en Mani, men kanskje en J/109. Men så er det inte. Og for vårt bruk og vår ekonomi virker det som en god løsning. Bare spør hvis dere lurer på noe. Jeg hadde selv masse spørsmål før jeg bestemte meg, og ble veldig glad når noen tok seg tid til å svare.
Paul-André
det var flere vurderinger som førte til beslutet om Mani32.
1a) En viktig forutsetning: Vi ville ha en nyere båt. Max 5-10 år.
1) Jeg var inte bekymret for å gjøre en innsats selv. Da kan jeg bygge inn akkurat de løsningene jeg selv vil (selvsagt innenfor visse begrensninger). Fruen syntes også det virket som et spennende prosjekt. Alltiett'en blir for stor og dyr, Hansson 31 virker litt liten innvendig og Henriks 33 fots IMS er for mye jobb. I tillegg har jeg en kompis som jobber proffesjonelt med snickerier og som har jobbet ved et båtbyggeri, som skal hjelpe til. Derfor virket det fristende å gjøre en innsats selv, og få en ny båt.
2) Jeg ville også ha en rask båt, som skulle ha et brukbart innvendig volum. Ettersom vi stort sett alltid har seglat (Express og aktersnurra) synes vi det er best å segla, selv om det blåser 1-2m/s, og da må båten være rask også i lett vind. Den må også kunne segla fra en Express, selv i lite vind (har alltid gillat følelsen av å segla forbi større båter med Expressen, men ville ikke likt å bli forbiseglat av en Express). Dette, sammen med 1a) utelukker veldig mange båter.
3) Båten skulle være mulig å ensamsegla, dvs ikke barduner. Og ettersom Manien er konstrueret med selftacker og storskotet tilgjengelig for rormann, tror jeg den skal være lett å håndtere ensam. Deplacementet gjør at den ikke blir for svårhåndterat i havn.
4) Cockpiten/sittbrunnen måtte være stor, og laget for segling. Dvs det skulle være mulig å sitte behagelig på sittbrunnskanten og styre. Mange moderne båter savner denne muligheten. Mitt inntrykk er at mange moderne båter har sparat på plassen ute, for å få en større salong. Jeg ville også ha et dekk som det var lett å bevege seg på.
5) Kjølkonstruksjonen skulle være sterk. Før eller senere kommer vi til å gå på noe. Selv om vi ikke har for vane å gjøre det, kommer det til å skje, det er nesten sikkert. Maniens kjøl med en stor flens som er festet i en tjukk fleksibel såle i enkellaminat (à la Dominant og Hansson), virker som en solid konstruksjon. Ballast-procenten er også større enn det man ofte finner i dag, i tillegg til at det meste befinner seg i en bulb. Det gjør båten behagelig stiv å segla.
6) Seilegenskaper. Vi prøveseilte båten utenfor Bjørlanda Kile i 12-14m/s og den oppførte seg bra tross mye vind. Det var riktignok lite sjø, så det fikk vi ikke testet. Med ett rev og lilla focken tok den forbausende bra høyde og vi fikk god fart på slør. 6.5 knop på kryss og 8.5 på slør, med noen gamle slitne segel. Hans og Jonas Granhed gjorde 16 knop under Twostar i sin Manicken, og det var i mye vind og mye sjø der. Så båten er potent, men fungerer troligen også bra i mye sjøgang. Dog er ikke planen å seile til Karibien med denne båten, men snarere turer over Skagerak, langs Västkusten og Norskakusten.
7) Boendet. Vi fikk lov til å overnatte i prøvebåten for å se hvordan det aspektet fungerte. Og innvendig plass var god. Stor toa, stor akterkabin og rymmelig salong. Forpiken er dog litt liten, pga den store sittbrunnen.
8 ) Ekonomi. Skulle vi kjøpt en 80-tallere av samme størrelse, måtte vi betalt omtrent 350-400' NOK. Skulle man oppgradert seil, ny motor, dekksutstyr, ville sluttsummen bli fort bli høyere enn det vi må betale nå (men mindre arbeid). Dog ville båten fortsatt vært en gammel båt. Ved å bygge kan man spre investeringen noe over tid. Erfaringsmessig er det lettere å kjøpe nye ting til en eksisterende båt, enn å skulle spara alt til en fremtidig båt. Og spesielt siden man jo har en båt fra før (man kan ikke være skuteløs i lengre tid, det er ikke bra for helsen
)En nyere båt med omtrent samme egenskaper ville koste mye mye mer. F.ex koster en brukt X332 det dubbelte. Da får man en marginalt raskere båt som nok er bedre på flere sett, men det får man også betale for.
9) Design. Exteriørmessig har Manien kanskje vært litt gammeldags. Da tenker jeg spesielt på den røde utgaven, med mye striper. Nå har jeg ritat en skiss på ny stripe i samarbeid med konstruktøren, og med en ny gelcoatfarge blir det spennende å se hvordan den vil se ut. Forhåpentligvis blir inntrykket mer moderne. For selve konstruksjonen er ikke gammeldags, og skiller seg klart fra eldre IOR-inspirerte båter, med rakare stäv og større bredde akter.
Dette ble mye, men det er mange flere betraktninger som ligger bak. Hadde jeg hatt mange ganger flere pengar, hadde det nok ikke blitt en Mani, men kanskje en J/109. Men så er det inte. Og for vårt bruk og vår ekonomi virker det som en god løsning. Bare spør hvis dere lurer på noe. Jeg hadde selv masse spørsmål før jeg bestemte meg, og ble veldig glad når noen tok seg tid til å svare.
Paul-André